14738, 14794 Gullek SIMONSON BAKKE
Blev högst 80 år.
| Född: | 1530 Bakke, Botne, Vestfold, Norge. |
|---|
| Död: | 1610 Bakke, Flesberg, Buskerud, Norge. |
|---|
Noteringar
Gullek Simonsen, født ca 1530, død ca 1610 på Bakke i Flesberg
I 1560 bodde Gullek på Åslan ifølge skattelistene. Han overtok siden Bakke etter broren sin.
Faren levde 13 dag jul i 1560, for han og Hellaug Gjermundson (Stemning) på Fossan i Rollag og hørte på at Gullek Simonsen gjorde en handel. Brevet de laga forteller at Gullek kjøpte så mye gods av Amborg ("systra si" står det i Flesbergboka men det må vel ha vært kona Gunhild Aslaksdatters søster?).
Hun hadde fått dette godset i arv etter Aslak Aslakson, "verfaren" sin, så nær som halvparten av Fossan, som stod igjen ukjøpt. For godset gav han henne et sølvbelte som veide 20 norske lodd, 3 mark, 5 pund kobber og 2 daler. Videre heter det at Gullek og Gunhild, kjerringa hans, ho kjøpte igjen sin fars gods, som "sto ute i uskyldte ættir", derfor kjøpte hun det igjen av Amborg, søsteren sin (der står det hennes søster!).
Det ser ut til at Bakke karene var såpass skrivekyndige at de ikke gikk av veien for å sette opp brevene på egen hånd. Når innholdet i dette tilfelle var både mangefull og flertydig, så kom det vel av at det "fele noko på treninge", for det var knapt gjort slik med overlegg. Ei senere påskrift på brevet, gjort på Kravik (i 1609?), går ut fra at godset er innløst "for beggis Pending". Påskriften gir best mening om vi går ut fra at det ikke fantes livsarvinger etter Gunhild Aslaksdatter, og det av den grunn vedkom utarvingene hennes på Kravik.
Etter Gullek Simonson har vi enda et interessant brev som han skrev og satte seglet sitt under den 1. juni 1580. Der forteller han at han kjøpte en hest og ei "skjut" (hoppe) av Rollev Lindom i Sauherad. Hesten var syk og han dugde lite og ble ikke verdsatt til mer enn 2 daler. "Skjutet" ble og verdsatt til 2 daler. Den samla kjøpesummen, 4 daler, forteller Gullek i brevet at han betalte til "Karinn Lyndem min mode syster denn thid honn Var y hos mig i mitt Brillop". Videre sier Gullek om 9 tønner korn som Rollev har lånt han: "som jeg Thenker ath y wedt demm Antuorit jeg Tolleff graffdal Jgen". Bakgrunnen for brevet må være at noen i Sandsvær eller Sauherad har begynt å lure på om Gullek har gjort opp for seg, og så har Gullek "skikka et skroftelig egenvitne" til gjensvar.
Gullek skrev dette brevet "paa klløffeiord". Det tyder på at han bodde der da, så kanskje var det fremdeles broren Roar som hadde Bakke. Det frie bondegodset i Klevjorden ble senere knyttet til Bakke-ætta. Den 23. oktober samme året, kort etter siste faredag, ble det igjen skrivd et brev på "kløffiord". Denne gangen gjaldt brevet en handel mellom Hellek Kittilson og Hølje Sevatson om noe jord i Lehøvd. Det går ikke frem at Gullek Simonsen hadde noe med det å gjøre, så det er fristende å tru at enten Hølje eller Hellek bodde på Klevjorden da. Blant annet fordi vi vet at Hellek hadde en sønn som het Gullek, kunne en gjette på at han kan være en av de "mågene" som tok del i skifte på Bakke i 1564.
Det bryllupet som Gullek omtaler, gjaldt sikker det andre giftemålet hans, da han gifta seg med ei jente fra Sund i Sigdal, Sigri Gunnarsdatter. Bergitte, søsten til Sigri, var og gift her i bygda, og er som søstre si ei flerfoldig stamm-mor til de fleste som kan regne si slekt fra Flesberg. En har også etterslekt i Flesberg etter den tredje av søsknene, som var broren Engebret (Bekkjorden, Letmolia og Grøterud).
Gullek Bakke var en styrtrik mann og var en av de gjeveste i bygde. Han står oppført som nummer 2 i et kongehyllingsbrev fra 1591. Et løst overslag tyder på at han arvet et par huders skyld, og at han fra den første konens side fikk tak i om lag 6 huder ved arv og kjøp, og at den andre konen arvet om lag 3 1/2 hud.
Alt dette er fra Flesbergboka, der det også står mer om Gullek og hans handler med jordeiendommer.
Gullek svarte for skattene på Bakke til 1604, og trolig ca et tiår etter dette også.
Skiftebrevet etter Gullek og Sigri Bakke er tilgjengelig den dag i dag i Riksarkivet. Det er et stort skinnbrev. Bakpå er det tegnet en hest. Det er ikke helt klart når det ble skrevet, for det siste sifferet i årstallet er blitt nærmest uleselig på grunn av" blekk-kulk", så årstallet er blitt tolket som 1620, 1627 og 1628, men sakelige grunner viser et av de to siste årstallene er det rette. Datoen er 7. mars. Gullek og Sigri var da døde og det var barna og arvingene som forlangte skifte.
Arvingene var: Tørjer Gullekson på Bakke, Herbrand Gullekson på Åsland, Gunnar Simonson på Sandnes, Ola Kittilson på Klevjorden, Eivind Olson på Høymyr på vegne av Gunhild Gulleksdotter, kjerringa si, Rolv Jonson Hørtvet i Sandsvær på vegne av kjerringa, Ingebjørg Olsdotter og hennes søsken Olav Olson og Beret Olsdotter. De som sto for skifte var Tollev Rolvson, fullmektig for tingskriveren Anders Winter, Tølløv Vangestad, Tørjer Lehøvd, Anstein Li, Kittil Bergan, Anders Bjørkeset og Knut Førle.
Boet eide 1 hud 4 skinn i hovedbølet Bakke, 2 huder i Åsland med underliggende ødegården Rustan, 2 huder 2 2/3 skinn med bygsel i Svalestogo i Nore, 2 huder 1 skinn med bygsel i Hovde og ødegården "Krugge" på Snarum i Modum, 15 lispund salt (regna for 1 1/2 hud) med bygsel i Bråtå på Eiker, 1/2 hud i Bakli med bygsel, 4 lispund korn (regna 8 kyrlag) i Brønstad i Sandsvær, 7 kyrlag i Lyngjorda, 7 skinn i Sønnåsen, 4 skinn i Vestre Vangestad, 3 kyrlag i Toresby på Modum.
Han giftet seg (1) med Gunhild Aslaksdatter.
Han giftet seg (2) med Sigri Gunnarsdatter.
Barn med Sigri Gunnarsdatter:
i Kjersti Gulleksdatter, født ca 1570, død ca 1608 Hun giftet seg før 1595 med Kittil Hellekson.
ii Gunhild Gulleksdatter.
Bosatt på Høymyr.
Han giftet seg med Eivind Olsen.
iii Gulleksdatter.
Hun var enten enke eller død i 1627.
Hun giftet seg før 1600, med Olav.
iv Simon Gullekson, død før 1627.
Bosatt i Sandnes i Nore.
v Tørjer Gullekson, død ca 1643.
Bosatt på Bakke i Flesberg.
Han giftet seg med Bergitte Toresdatter.
vi Herbrand Gullekson, død ca 1634
Bosatt på Søre Åsland.
Han giftet seg med Guri Gunnulvsdatter.
|