29476, 29588 Simon GUNLEIKSON BAKKE

Blev högst 64 år.

Äktenskap med 29477, 29589 Kristi OLAVSDATTER LINDOM (1504 - 1550)

Noteringar

Simon Gunleikson, født ca 1500 død etter 1560.


Det første sikre opplysninger om ætta på gården Bakke finnes i et brev som ble skrevet "paa Backe" en mandag sist i mai 1564.

Gunleik og Roar Simonsønir og deres brødre og "måger" hadde da bedt tre karer hit for å skifte arv og "heimanfylgd" etter foreldrene. De tre som sto for skifte, var for det første lensmannen på Eiker, Trond Tølløvson, og så Olav Sjurdsom, som var lensmann i Numedal, og Gisle Bentson, lagrettesmann i Numedal. Bjørn Simonson "lutna" da førtst i "heimanfylgd" 11 skinn i Strand, og i arv 7 kyrlag i Tiresby på Modum, og dessuten jord i Dusterud og Tuko. Det er trolig på tale med anda 6(?) skinn i Toresby i arv, for det er innført i brevet, men strøket ut igjen.

Meningen skal vel helst være at jorda i Dusterud og Tuko kom i stedet. Hvordan det nå var, så ble i alle fall søsknene venner og "Welsatte" både om arv og " heimanfølge", står det, og de tre som ordnet med skifte, hengte innseglene sine under brevet. Segelreimene skar de ut fra et eldre brev (Utrykkt skinnbrev i Riksarkivet i Oslo).

I 1535 var Simon Gunleikson med som vitne på Vangestad da det ble gjort opp for et drap. Nettopp på dette området hadde han kanskje noe erfaring, for det er ikke usannsynlig at det er han som ved en liten feiltolking er kalt "Suendt i Bockom" i 1528. Han måtte da bøte 10 merker i penger for "tegn og fredkjøp". Det vil si at han hadde tatt livet av et annet menneske, men etter øvrighetas syn hadde det ikke gått føre seg på en så skammelig og grov måte at det ga grunn for fredløshet. For å komme ut av det betalte han for det første ei drapsbot til kongen, og så en sum i tilegg for å få kongens fred, til sammen 10 merker. Dette ser ut til å ha vært omtrent verdien av 6 kynner eller en halv Flesberg gård. Han måtte ved siden av dette også ut med mannebot til skyldfolka til den drepte, og det kunne være snakk om det 6-7 dobbelte eller mer. Videre kom gjerne vennegave og andre utgifter i tillegg, så Bakke-mannen kom knapt fra det uten å bøte mer en 3 ganger så mye som verdien av Bakke gård. Selv om han etter lokale forhold sikkert satt godt i det, var det nok først og fremst jord han var rik på. så han måtte nok selge noe av dette for å få betalt utgiftene.

Dersom det var Simon som gjorde drapsmann av seg i yngre år, ble han ingen utstøtt mann av den grunn. Til det var vold og brotsverk for vanlig blant de få menneskene som den gangen levde i dalen.

Sammen med Aslak Aslakson vitna Simon Gunleikson etter tilkrav fra lensmannen om ætt og odel på Livland i 1537. Simon og Aslak var legrettesmenner i Flesberg. Denne oppgave forteller nok at de kunne gjøre greie for denne aktuelle ætte flere ledd tilbake og var nok godt kjent med fortiden i Lyngdal.

Simon levde enda trettendedag jul i 1560. Da var han og hellaug Gjermundson (Stemning) opp i Fossen i Rollag og hørte på at sønnen Gullek Simonsen gjorde en handel.

Alt ifølge Flesbergboka.

Han giftet seg med Olavsdatter.

Barn:

i Gullek Simonsen, født ca 1530, død ca 1610 på Bakke i Flesberg Han giftet seg (1) med Gunhild Aslaksdatter. Han giftet seg (2) med Sigri Gunnarsdatter.

ii Roar Simonson.

Han er nevnt i 1560 og i 1564.

iii Olav Simonsen.

Han het trolig Olav og bodde i Nore.

iv Bjørn Simonsen.

Han er nevnt i 1560 og i 1564.

v Simonsdatter.

Hun er indirekte nevnt i 1564, gift.

vi Simonsdatter.

Hun er gift i 1564.