7204 Sjurd (Sigurd) HALVORSEN GRØSLI

Blev högst 76 år.

Barn med 7205 Boel

Äktenskap med Kari ANDERSDATTER (- 1712)

Noteringar

Sigurd Halvorson, født ca 1601, død 1677 på Grøsli i Flesberg.

Han giftet seg (1) ca 1630, med Sigurd Halvorsens første hustru.
Han giftet seg (2) før 1660 med Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.


Sjurd Halvordson Grøsli born 1601; married Ukjent 1630; married Kari Andersdr 1660; died 1677.


Children of Sjurd Halvordson Grøsli and Kari Andersdr were as follows:

* i. Kornelius Sjurdson Grøssli; married Ulvhild Gunulfsdr Søre Åsland, daughter of Gunnulf Herbrandson Søre Åsland and Jårån Kitilsdr Søre Gårdås, 1689.

* ii. Berit Sjurdsdr Grøssli.

* iii. Boel Sjurdsdr Grøsli; born 1661; died 1728.

* iv. Andres Sjurdson Grøsli.

* v. Åste Sjurdsdr Grøsli; born 1664; married Hellik Hellikson Nord Lande, son of Hellik Olson Nord Lande and Ambjørg Nirisdr Stærnes, 1699; died 1739.

Kari Andersdr; married Sjurd Halvordson Grøsli , son of Halvord Grøsli, 1660.


Sigurd Halvorson, født ca 1601,død 1677 på Grøsli i Flesberg

Sigurd tok over gården Grøsli etter faren i begynnelsen av 1650 åra.

Sigurd var gift to ganger og man kjenner bare navnet på hans andre hustru. Etter oppkallingen kan det se ut som den første het Boel. Sigurd holdt seg sprek helt til det siste, men vellstanden begynte å ta slutt etter som han ble eldre. Han hadde blant annet pengegjeld, og han var ikke så raus med hamna oppi "mørka" som han før hadde vært. "Pokker fee de fentene, nu gieter de oppe i mit hestebeide!" sa han en gang da han kom ned feveien sin ved sogneskifte og fikk høre Fløtteruds febjelle oppi Grøsliåsen. Aslaug Stemning gjette for far sin like nedenfor den gangen, og hun vitna om det i retten i 1716.

Faren eide 1 skinn i Rud i 1625. Sigurd hadde både Grøsli, Rud og Kronset etter faren. De tre gårdene stod i 1664 i en samlet skyld på 2 huder og 4 skinn.

Det var skifte etter Sigurd Grøsli i 1677. Enka, Kari, kom til Rud og døde der i 1712.

Alt ifølge Flesbergboka.

Jeg finner han på Grosli i mantallet 1663-66 for Tønsberg prosti i Brunlanes prestegjeld i "Flesberrig Sognen" på "Grøsli med Rød ioch Kronsæt" 2 huder 4 skinn. Han er der oppsitter på 63 år. Sønnen Peder på 25 år er nevnt på gården.

Han giftet seg (1) ca 1630,med Sigurd Halvorsens første hustru.

Han giftet seg (2) før 1660, med Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.

Barn med Sigurd Halvorsens første hustru:


i Bjørn Sigurdsen, født ca 1632,død 1711 på Skartom i Flesberg.

Bjørn Sjurdson skattet i 1683 av 8 skinn i Skartom. Det hørte en kvert til gården også. De bodde fremdeles i Ørstein da han i 1669 var innsatt som verge for de foreldreløse barna etter Kittil Sjurdson Lampeland. Bjørn var i rettssaker angående odel og grenser. Bjørn døde i 1711. Han skulle ha møtt som vitne i retten tidligere samme året, og vitne om noe som hadde hendt i et bryllup på Øvre Grette året før.


Han kunne ikke komme da han var blitt for gammel og skral til å komme seg på tinget. Etter tidligere opplysninger må Bjørn Skartom ha vært ca 79 år da han døde. Ei Anne Sjurdsdatter Skartom som døde 49 år gammel i 1695 var nok hans søster som da må ha bodd på Skartom.

Alt ifølge Flesbergboka.

Han giftet seg ca 1655,med Ragnhild Halvorsdatter.


ii Per Sigurdsen, født ca 1639 død 1716


Per står som eier og bruker av "Grønnboseter" i 1683. Skatteskylden var 5 skinn, ca. halvparten av det som var vanlig for gårder i Flesberg på den tiden. Det hørte ei kvern til gården. Sammen med broren Bjørn bygde Per Grønbu seg ei seterbu på "Sorkseter" på Finnsetskogen. De vedgikk i 1698 at de ikke eide noe grunn der, men de ville gjerne leie. Det var i orden for Gullek Bringe som hadde med dette og gjøre.

Per Brønbu satt nok godt i det, og han var ikke nervøs for å handle. Han fikk i 1699 pant i 6 skinn med bygsel i Nord-Li i Rollag for 126 daler av Ole Høljeson,som hadde kjøpt gården på auksjon etter faren sin. Året etter fikk Per skjøte på Nord-Li, men bare for å bytte det bort igjen med en gang. I stedet fikk Per igjen Dokka på Fønnsetskauen. I 1702 gjorde Per Grønbo, Bjørn Skartom, Kittil Teigen og Gunner Vågtveit et forlik om dele mellom gårdene sine. Samme året pantet Per til seg Vågtveit fra Gunnar for 120 daler, men slektningen hans Gunnar satte seg imot det.

Som arvegods eide Per både Grønbu, Ramvik og halve Grøsli. i 1703 pantet han i tilegg til seg 8 skinns gods bed bygsel over 1 hud i Grøsli av brorsønnen Gudbrand Bjørnson for 200 riksdaler i "reie" penger. Sønnen Amund skjøt forresten inn 31 daler av denne summen.


Siden kvitta Per og Guro seg med jorda her i bygda og flyttet til Andebu i Vestfold.


Ramvik solgte de til sønnen Gullek i 1702, Grøsli til Hellek Lande i 1707, Dokka til sønnen Amund i 1711, Grønbu solgte de til Hølje Helleksen for 360 riksdaler i 1707. Grønbu sto da i 7 skinn skyld, og det fulgte med fiskevann, ster, sag og sagfoss, og all innredningen som senger, bord og benker i huset.


Han nevnes død i 1716. Dersom han døde dette året, skulle han blitt 77 år ut fra alderen som er oppgitt i 1664.

Alt ifølge Flesbergboka.


Se også bygdeboka i Andebu bind 2 side 28, 142, 253.


Han giftet seg før 1665, med Guro Halvordsdatter.


iii Hans Sigurdsen, født før 1646.


Han levde i 1716 da han møtte som vitne.


iv Anne Sigurdsdatter, født ca 1646.


Hun var ugift og ifølge Flesbergsboka ser det ut til at hun er nevnt frem til 1695.

v Halvord Sigurdsen, født ca 1652, død 1721 på Kronset i Flesberg i Buskerud.


De det var skifte etter faren, Sjurd Grøsli, i 1677 var det Halvord som arvet Kronset i Flesberg.

Fra den tiden er Kronset regnet som egen gård med en skatteskyld på 2 skinn. Før dette hadde Kronset og Rud stått i samme skyld som Grøsli, i 1664 2 huder og 4 skinn.


Halvord døde på Kronset i 1721, 69 1/2 år gammel. Sønnen Sjurd overtok Kronset.

Han giftet seg ca 1670, med Åse Augunsdatter.

Barn med Kari Andersdatter:


vi Boel Sjursdatter, født ca 1661 på Grøsli i Flesberg, død 1728 på Strålsund i Flesberg. Hun giftet seg før 1699, med Nils Pålson.

vii Andres Sigurdsen, født ca 1662 på Grøsli i Flesberg, død 1742 nær Rud i Flesberg.


Han kjøpte i 1708 av Ulvhild Gunnulvsdatters gården Rud i Flesberg. I skjøte er nevnt både fiske, kvernfoss og seter.


Ulvhild var enke etter broren til Andres, Kornelius. I et lag på Vengestad i 1705 fikk Andres seg et "ølkanneslag". Det var Gisle Aslefet.


Andres døde i 1742, året for konen. Sønnen Sjurd hadde overtatt gården i 1736.


Han giftet seg før 1686, med Ambjørg Gudbrandsdatter.


viii Åste Sigurdsdatter, født ca 1664 på Grøsli i Flesberg, død 1739 på Grøsli i Flesberg. Hun giftet seg 1699 i Flesberg i Buskerud, med Hellek Hellekson.

ix Kornelius Sigurdsen, død før 1701.

Han kom fra Grøsli i Flesberg.

Han overtok den nordre delen av gården Rud i Flesberg etter at moren delte gården Rud mellom han og broren Andres.


Kornelius var ikke så ivrig på å gå i kirken. Høsten 1695 måtte han gjøre åpent skriftemål "for sin forargelige enthold fra den kristelige forsamling i Guds hus", og fordi han ikke hadde gått til alters på to år.

Han var innrullert som musketer i det militære, men heller ikke soldatlivet hadde han noe tro på. To skinn av bygselen over Nordre Rud eide han, og det pantsatte han til Gullak Bringe for 80 daler i 1695. Disse pengene skulle Gullek ha betalt futen, Kristen Wendelbo, for at futen skulle få Kornelius fri fra kompaniet, påstod senere enken. Kornelius fikk ikke noe igjen for det for soldattjeneste slapp han ikke unna likevel.


Han døde trolig utenfor bygden.


Alt ifølge Flesbergboka.

Han giftet seg før 1689 i Flesberg i Buskerud, med Ulvhild Gunnulvsdatter.

x Beret Sigurdsdatter, født ca 1671,[2063] død 1764.[2064]

Hadde 6 barn ifølge Flesbergboka.

Hun giftet seg ca 1699, med Steinar Olson.


Kari Andersdatter, død 1712 nær Rud i Flesberg.

Mannen Sjurd var en aldrene mann i 1664, men konen Kari må ha vært mye yngre enn han. Kari var hans andre eller muligens tredje kone.

Hun fikk i skifte etter mannen sin i 1677 utlagt Søndre Rud, 6 skinn i bygsel, og Nordre Rud og Nordre Fløtterød, som var "huslender". Samme året hadde tømmerhandler Hans Holst 58 daler til gode av arvingene etter Sjurd Grøsli. Han hadde pant i ødegården Rud. Per Grønbu som møtte på tinget for arvingene, skulle få igjen gården (på arvingenes vegne) når gjelden var betalt.

Kari delte gården mellom bana, slik at Kornelius fikk den nordre delen og Andres fikk den søndre. For seg selv holdt hun tilbake et jordstykke å leve av.

Hun levde til 1712.