Einar OLAVSSON

Noteringar

Einar Amundson.

Det ser ut til at Einar fikk 4 laupsland i garden etter foreldrene, og så arva kanskje søsknene resten.

Men Einar var nok en vidløftig kar. I 1528 ble han dømt for "snapperij" (røving), og for det måtte han betale 1 1/2 mark i bot. Om sommeren åtte år senere var han hos Rollagpresten Simon Olufson da det var ordna med salgsbrev på han part i Livland. To laupspund gikk til brorsønnen Olav Anundson og de andre to kjøpte søstersønnen Amund Jonsen.


Men når Einar først skulle selge, så gjorde han visst det med gangs. Det visste seg snart at en som het Sevat Sjugurdson og hadde fått kjøpsbrev av Einar på to laupspund i Livland. Alle tre kjøperne var like strie på at deres kjøp måtte stå ved lag, så saken kom opp for retten. Olav Anundson fikk skrevet ned odelslinja fra Oldefaren sin og ned til seg selv. Han hadde fått lensmannen Jakop Ormson til i kreve vitnemål fra Simon Gullikson og Aslak Aslakson om det. Fredag den 9. mars 1537 troppa de tre Flesbergingene opp på Rådstua i Oslo for å avgjøre saken. Der satt lagmannen i Tønsberg, Oslo bispen, kanslaren, borgemesteren og rådet.


Olav talte da til Sevat og spurte han hva slags grunn han hadde hatt for å kjøpe to laupsland av Einar. "Eynar haffuer myne quinned odall", svarte Sevat. Argumentet var kanskje ikke så presist og overbevisende som han hadde ment, for etter at retten hadde granska breva, var dommen at kjøpebreva til de to andre skulle gjelde. Dermed var det ikke noe igjen til Sevat i Liveland.


Etter denne dommen i 1537 eide altså søskenbarna Olav Anundson og Amund Jonson til sammen 4 laupsland i gården og kanskje de hadde resten også.

Alt ifølge Flesbergboken.