Sevat KRISTOFFERSEN

Blev ca 69 år.

Äktenskap med Anne SJURDSDATTER ÅSLAND (1618 - 1698)

Noteringar

Sevat Kristofferson, født ca 1614 død 1683 på Søre Lande i Flesberg

Når Sevat ble fullvoksen var det han som overtok på Søre Lande i Flesberg. Sevat Lande var skyssskaffer i begynnelsen av 1640 åra. han eide da 1 hud i Søre Lande, som merkelig nok bare står oppført med 1 1/2 hud på den tiden.

I 1647 står gården i 2 huder og da er Sevat oppført som eier av hele Søre Lande. Den siste opplysningen er nok ikke helt riktig, for det var først i 1671 at han kjøpte inn 2 kyrlag som Mattis Torvaldson eide der.

Etter ei skatteliste fra 1657 hadde Sevat 1 hest, 12 kyr, 17 sauer på Søre Lande.

I 1683 er det nevnt at det hører en kvern til gården. Gudbrand Søre Lande måtte betale 3 merker sølv for skyssferdsforsømming i 1680. Tre år senere hører vi at broren Kristoffer Lande hadde måtte skysse i stedet for noen andre flesberginger som hadde vært uvillige.

Sevat Kristoffersen døde vel høsten 1683, og skifte etter han ble holdt i april året etter.

Konen, Anne Sjurdsdatter, svarte for gården frem til 1683.

Døtrene Sissel og Torø eide hver seg 3 skinn landskyldgods i Søre Lande i 1686. Det solgte de senere til Eivind Høymyr.

Han giftet seg før 1645, med Anne Sjurdsdatter.

Barn:

i Kristoffer Sevatson, født ca 1645, død 1709 på Søre Lande i FlesbergHan giftet seg før 1674 med Helje Helleksdatter.

ii Kittil Sevatson, født ca 1649 på Søre Lande i Flesberg, død 1695.

Han giftet seg med datteren på Dokka og overtok gården der etter hennes foreldre.

Kittil Dokka møtte som lagrettemann fra 1680 og fremover. Skatteskylda på Dokka ble i 1686 satt opp fra 3 til 7 skinn. Live og Kittil hadde og bygsel over Søre Fekjen i Rollag. Vi ser at Kittil og ble kalt Fekjan i 1683. I 1698 står Kittil oppført som oppsitter på Søre Fekjan.


Kittil Sevatson solgte i 1694 6 skinn med bygsel over 9 skinn i farsgården Søre Lande til Eivind Høymyr. Sønnene Sevat og Andres Kittilsønner fikk 50 daler for odelsretten der i 1705.

Kittil Sevatson døde i 1695, så den før nevnte opplysningen fra 1698 var litt misvisende. Kirkeboken oppgir at Kittil var 52 år gammel når han døde. Ved skifte, som ble holdt i juni det året han døde, ble løsøre verdsatt til 78 daler, og det ble 68 daler og dele mellom arvingene. Jordeiendommen ble ikke skiftet. Det var 7 skinn med bygsel i Dokka og 1 hud 9 skinn med bygsel over 2 huder i Søre Fekjan i Rollag. Alt sammen Livs odelsgods som hun skulle få sitte med i uskifte inntil videre.

Buskapen på gården var ei rødspraglete ku med "kåtur", verdt 4 1/2 daler, ei rødsida ku til 4 daler, 3 kviger verdt 3 daler hver, to fjordgamle kalver til 5 ort hver, 10 sauer til 2 ort hver, 5 voksne geiter til 2 ort hver, en liten bukk og en unggeit til 1 ort hver, 1 brun hest til 8 daler og en gammel brun hest til 6 daler.


Farbroren Kristoffer Lande var formynder for barna og Gudbrand Ramnås legverge for enka.

Han giftet seg før 1676 med Live Taraldsdatter.

iii Anund Sevatson, født ca 1651


Hun levde i 1664 men døde visst ung.

iv Gudbrand Sevatson, født ca 1653, død 1728 på Nore Ramnås i Flesberg.


Broren Kristoffer giftet seg med Helje Helleksdatter Ramnås som arva en part av Ramnås av foreldrene sine i 1685. Men Kristoffer og Helje kom til å bosette seg på Søre Lande og bytta bort sine 2 1/5 skinn i Ramnås i 1694 med Gudbrand Sevatson. I stedet fikk Kristoffer igjen 6 skinn i Lande. Gundbrand fikk i tillegg skjøte fra Ambjørg Helleksdatter på 1 1/2 skinn i Ramnås for 20 daler i 1699.

Gudbrand hadde bosatt seg på Ramnås med familien noen år tidligere. Vi ser og at han kalte seg Ramnås i 1689, da han bar frem et klagemål over Johan Bulcke, som kjørte kongens matrialer og lesste på to hester så de slet seg mest fordervet.

I 1690 fikk Gudbrand Ramnås beskjed om at han skulle være lagrettemann året etter, så da måtte han avlegge legrettesed. Det samme gjorde Sevat på Søre Ramnås, ser vi, så da var det blitt to gårdsbruk her. Gudbrand bodde på Nord-Ramnås.

Gudbrand Sevatson fra Søre Lande var gift med enka etter en som het Hans. Vi kjenner ikke navnet hennes helt sikkert, men mye taler for at det gjaldt Barbru Helleksdatter Ramnsås, som var medarving til Ramnås. Det ser ikke ut til at hun og Gydbrand Sevatson hadde barn i sammen, men hun hadde ei dater fra før.


Gudbrand Ramnås ble beskyldt for å være far til Kjersti Kristensdatter på Søre Koppange.Hun var datter av hans kones datter av forste ekteskap, Maret Hansdatter som var gift med Kristen Olsen Ulland og bodde på Søre Koppangen. Et slikt rykte ville han ikke ha på seg, så han stevnet opphavsmennene til rykte for retten og fikk han dømt ut av futembetet og lenet. Videre sørget han for å få dommen behørig tinglest med en gang den var avsagt. I 1711 opplyses det at Gudbrand og konen hans bor sammen med et lite fosterbarn, det vil sikkert si Kjersti Kristensdatter.

Gudbrand var med og slutte forlik om et dele mot Toen i 1716.


Denne som trolig var fosterdatteren som nevnt over, Kjersti Kristensdatter giftet seg i 1720 med Sevat Tørjerson Rust, som skrev seg Ramnås da de giftet seg. De overtok Nor-Ramnås. I 1722 kjøpte Sevat Tørjerson 7 1/2 skinn skyldgods i Ramnås av Gudbrand Sevatson, og med på handelen fulgte løsøre til Gudbrand, alt for den prisen de var enig om. I 1729 fikk Sevat avkall av arvinger etter Gudbrand mot ei godtgjøring på 100 riksdaler.


Gudbrand døde på Ramnås i 1728, 75 år gammel.


Han giftet seg med Barbru Helleksdatter.

v Sissel Sevatsdatter, født ca 1656, død 1735 på Nedre Linås i Flesberg.

Etter at mannen døde i ca 1683 giftet Sissel seg igjen med en Ola Kittilson. Hun døde i 1735.

Hun giftet seg (1) ca 1676,med Gullek Nilsson, født ca 1650, død 1683 på Nedre Linås i Flesberg

Hun giftet seg (2) ca 1685, med Ola Kittilson, født ca 1658, død 1733 på Nedre Linås i Flesberg.

vi Torø Sevatsdatter, død 1731 på Tovsrud i Lyngdal Hun giftet seg 1697 med Jul Olsen.

Anne Sjurdsdatter, født ca 1618, død 1698 på Søre Lande i Flesberg.

Hun døde på Søre Lande i Flesberg i 1698, 80 år gammel.