Jakop Ås

Blev högst 128 år.

Barn med Sissel Lande (>1525 - )

Noteringar

Etter Søren overtok Jakop Ås som skattebetaler for Ås fra 1615, mens Knut Sørensen overtok Gvam. Både Knut Gvam og Jakop Ås oppgir skatteskylda av jorda si som kornskyld, mens det vanligste i Flesberg var huder og skinn. Det kan tyde på en tilknytning til flatbygdene, så som Sandsvær og Eiker. Omregna til skinn skatta Jakop i 1615 av:
16 skinn i Ås
24 skinn i Koppangen
8 skinn i Håvardsrud
8 skinn i Ramberg
Til sammen 56 skinn eller 24 huder og 8 skinn.

Jfr T.Flatin: Flesberg bind 4 side 73. Peter og Gudbrand, som er nevnt i 1593 og 1600 u. Søre Ås, er ikke å finne i lista

I 1628 var han oppe i 75 skinn med sine
16 skinn i Ås
24 skinn i Koppangen
16 skinn i Håvardsrud
19 skinn i Lande

Det var omlag like mye som Knut Gvam.

Jakop er visst skriven Lande til etternavnt i 1628, og så ser vi at det var ei Sissel Lande som var stemnt da det senere ble skifta etter Jakop. Kanskje hadde det seg slik at Sissel da var enke etter Jakop Ås, som antyda under Lande.

Vi kjenner ikke farsnavnet til Jakop Ås, men han skal ha hatt en bror som het Ola, og denne Ola var far til Kittil Olsen Moen og Eiløv Olsen Surten.

I Tingbok for Numedal og Sandsvær (1675 fol. 27b og 1676 fol 3b) heter det nemlig at Ola Jakopsen Søre Koppangen er søskenbarn til Kittill Olsen Moen på farsiden, og at og Eiløv Surten er bror av Kittil Moen.

Når det gjeld kjerringa hans Jakop, så ser det ut som hun var datter av Søren Øvre Gvam.

To år senere (enn 1628) oppgis det for Jakop:
16 skinn i Ås
24 skinn i Koppangen
8 skinn i Nord-Håvardsrud
6 skinn i Håvardsrud (dsv Trøllås)
3 skinn i Aslaksrud
9 skinn i Lande
6 skinn i Rogstad i Sandsvær

Jordeiga i Rambergser ut til å ha gått over til Knut Gvam før 1628. Sea hølde eiga hans Jakop seg stadig på 6 huder, selv om han fikk del i andre gårder etter hvert.

I 1647 hadde han eige i to gårder på Modum, nemlig 10 lispund i gården til Amund Jar og 3 lispund i Skuterud, og eiga i Sandsvær var 6 lispund i gården til Ola Rogstad

Jfr A. Ruud: Modums historie bind 5 (utg 1969) s 76, der det antydes at Amundrud,, Sandåker, Jar og Skuterud opprinnelig var eit slektsgods. I samre bind s 38 oppgis det at Jakop Ås bruker Jar i 1648.

Da gamle Jakop Ås døde, eide han ved siden av hovedbølet Ås med underliggende huslender både Søre Koppangen, Ingebukøllen ved Surten, Aslaksrud og Nord-Håvardsrud i Flesber, og i Sandsvær eide han 8 skinn i Nordre Rogsatd og 3 skinn i ”Dusemb Setter”. Da det ble skifta for første gangen etter Jakop i Februar 1654.

I 1654, gjorde sorenskriveren Hans Jenssen den feilen at han lot åsetet på hovedbølet Ås tilfalle yngste sønnen.

Men avgjørdsla ble påklagd til lagmannen i Skien o, som avgjorde at skiftet måtte omgjøres- Det blr gjort i April 1655, men enda en gang slik at arvingene etter Søren Jakopsen kom dårlig ut av det. Tørjer Hansen Bekkejorden, stefar til barna hans, var for det første litt for rask til å gå med på ei avtale som han senere angra på og prøvde å få kjent ugyldig. Det gjaldt erstatning til medarvinger for mangler ved de eiendommene som Søren Jakopsen og senere Tørjer selv hadde hatt ansvaret for.

Ved omskiftet i 1655 ble skylda satt opp for noen gårdene i boet etter Jakop Ås, mens andre ble satt ned. Ås ble regna for 37 skinn, og det var etter Tørjer Bekkejordens mening uforsvarlig høyt, med di stebarna hans fikk for liten arv. Huslenda ”Synnaas” og ”Qveegaarden” ble satttil 6 skinn hver, Aslaksrud til 8 skinn og nord-Håvardsrud opplysning fra noen av dem hadde det gått plog og harv over noen av huslenda i boet, uten at det var blitt betalt leidang av det, slik det skulle ha blitt gjort etter lova. På grunnlag av slike opplysninger hadde futen ikke annet å gjøre enn å kreve disse huslenda inn under krona pga skattesnyteri. Så vidt det går fram, ble kravet fra futen godtatt uten videre av slriveren Hans Jenssen på skiftet i 1655, og det var ingen andre enn Tørjer Bekkejorden som tok til motmæle. Det krongodset som som fulgte boet som bygselsgods, må delvis ha kommet i kongens eie ved dette tilfellet. Det var 6 skinn i ”Synnås” og 6 skinn i Ingebukøllen, og da var det igjen til sammen 7 ½ hud fritt bondegods til deling mellom arvingene. Av det fikk Søren Jakopsens grein 26 skinn i Ås, Ola Jakopsen fikk 3 skinn i Ås, 20 skinn i Koppangen og 3 skinn i Surten, Aslaug Jakopsdatter 8 skinn i Aslaksrud og 6 skinn i Rogstad, Sigri Jakopsdatter 6 skinn i Kvegarden og 7 skinn i Ås, og Jårån Jakopsdatter 6 skinn i Nord-Håvardsrud, 3 skinn i Rogstad og 1skinn i Ås.

Med omsyn til Sigri Jakopsdatter tilfalne 7 skinn i Ås, så vart det med stong og reip fradelt et stykke på 2 mål og ei målstong åker og eng til henne og mannen hennes av det 13 mål store jordet på Ås, og skifterettenn bestemte at hun og mannen hennes skulle ha bruksrett på det helt til Søren Jakopsens barn kom til myndig alder.