Anstein Levordson Levordsen (Li)
Blev högst 76 år.
Noteringar
Anstein Levordsen ble født rundt 1590, muligens på Li i Flesberg.
Han giftet seg med ei datter av Hellek Gjømle.
Anstein er nevnt i skattelista som skattebetaler for fullgården Ramnås fra 1618 og et par år framover. Anstein var fra Li.
Flytta tilbake til Li i 1620. Betaler 7 daler i innfestingssum for krongods i Li. Broren Kristen Levordsen overtok bygsel på Ramnås. (Kristen gjorde en handel/jordbytte hvor han byttet bort Pletan, Eggedal som hadde tilhørt forfedrene sine).
Anstein Levordsen overtok som bonde på fullgården Li, visst i 1620, da han betalte 7 daler i innfestningssum for de 9 skinna av Li som tilhørte krona. De nærmeste åra før hadde Anstein brukt Ramnås, som broren Kristen hadde overtatt etter han.
Mens han fremdeles var på Ramnås ble han i 1621 utsatt for voldsbruk av Sjurd Åsland, som i 1620 måtte bøte 1 mark sølv for et kanneslag han hadde gitt Anstein Ramnås.
I 1640-åra er det oppgitt at Anstein sammenmed sine brødre og medeiere eide 2 huder og 9-10 skinn i Li. Han hadde dessuten 6 settinger skyldegods i Nøkleby i Norderhov
Hele Li sto i 1650-åra i ei skatteskyld på 3 hider (36 skinn), og av det eide fremdeles kongen 9 skinn. Ved siden av Li brukte han Høøltan, Geitnes og Jerpeton, som han også eide. Det var 9 skinn til sammen. Når det gjelder Høltan er det interessant å merke seg at eieren der het Levord Bjørnsen omkring 1440. Ut fra det vi veit om oppkalling og eiendomstilhøve, er det fristende å tenke seg at både Li, Høltan og Geitnes hadde fulgt ætta til Levord Bjørnsen over tre mannsaldre fram til Ulv Levordsen og videre til Anstein Levordsen. I tilfelle er det mest trolig at det var her på Li at Levord Bjørnsen hadde bodd.
Da det skulle betales kvegskattt i 1657, oppgav Anstein at han hadde to hester, 20 kynnar og 18 sauer.
Anstein Levordsen var nok i sin tid en av de fremste personene i bygda. Når han rei til kirken, bandt han hesten sin like ved inngangen til kirkegarden. Navnet hans står fremdeles å lese der, i hella til venstre for porten. Anstein har venteligvis selv satt opp den hella som står der.
Anstein var 80 år i 1664, om vi skal tro på manntallet, men trolig var han ikke fullt så gammel. Han må ha vært en etterkommer av Ulv Levordsen, skjønner vi, og da helst en sønnesønn.Vi kunne nok også tenke oss at han kunne vært sønnesønn etter Gudbrand Ulvsen, men det passer ikke så godt med alderen til de barna vi kjenner etter Gudbrand. Den Ulv, kjenner vi bare fra en eneste kilde, nemlig som lagrettemann fra Flesberg i ei sak mellom presten og bøndene i Rollag i 1591.
Uttrykt diplom i Riksarkivet Oslo, datert Tråen Stemnestugu 3/5 1591.
Han er da kallt Levord Li. Venteligvis døde han på samme tiden som faren. Men Anstein Levordsen, sønnen, hadde vel hatt den beste odelsretten til Li, og har nytta retten sin da han godt og vel var kommet til myndig alder.
Levord Ansteinsen (sønnen) hadde nok overtatt gården Li før 1664.
Det siste vi veit om Anstein, er at sønnen Levord bar fram et vitnemål fra han for retten i 1666. Det var da fortalt at han skulle være bortimot 100 år gammel, og at han hadde tjent på Lande for mer enn 75 år siden. Levord Ulberg i Sigdal, som trolig var en slektning av Anstein, ble i sin tid helsa med orda: ”I lefuer langt”. Høy levealder var kanskje noe som lå i slekta.
Kilder:
Flesberg - boka,VII, Ramnås side 336-
Flesberg - boka,II, Li side 78-
|