Anund Tovsen - Søndre Gårdås
| Död: | 1648 Flesberg, Buskerud, (Norge). |
|---|
Noteringar
också känd som "Garaas", "Garås", "Tøllom"
Anund Tovsen Tøllom var fra søre Gardås. Han giftet seg med ei datter av Hellek Lande rundt 1600.
Anund Tovsen var senere eier av Søre Gårdås. Han bodde til dels i Tøllom og like ens i Fossan i Rollag. På Fossan bodde også sønnen Kittil en tid.
Anund slo Knut Sørensen Gvam og måtte bøte for det i 1620.
Anund Tovsen Gardås byttet til seg (noe av?) Tøllom fra broren Ola Tovsen i 1621. Ved handelen fikk Ola til gjengjeld 4 kyrlag i Vetterhus i Nore, men senere kjøpte Anund tilbake disse 4 kyrlaga av brorsønnen Tov Venås for 34 riksdaler.
Dokument på papir fra Skjønne, Nore, datert 8.10.1634. Avskrift i Riksarkivet, Oslo, Kildeskriftavdelingen.
Anund eide så mye jord at han måtte betale odelsskatt i 1629. Han eide 1 ½ hud i Tøllom, 1 ½ hud i Gårdås, 1 hud i Fossan, 1 hud 4 skinn i Toen og 7 skinn i søre Lande. De 7 skinna i Søre Lande har han trolig byttet til seg av (svogeren?) Gullek Gjerde. Han er nevnt som en arving etter Hellek Lande, og det stadfestes ved at noe av odelsjorda var kommet derifra. Sammenhengen kan knapt være annnen ennat Anund var gift med datter av Hellek.
I ei skatteliste fra 1629 er det opplyst at Anund Gardås eide 1 ½ hud i Tøllom, men da må noe annet jordgods blitt medregna, for den senere skylda for Tøllom alene var bare ½ hud. Hele gården var selveid bondegods
Den siste tiden skatta Anund av to huder gods, til dels oppgitt bare som 1 ½.
Ånund brukte Tøllom selv så sent som i 1634.
Jorda i Fosan var noe som Hellek Lande i sin tid hadde byttet til seg fra Tore Kravik i Nore. Men arvingene etter Tore Lravik var misfornøyde med byttet, og det kom til langvarige rettssaker. Salen var oppe i 6-mannsdom i Numedal i 1622 og 1632, og det var dessuten holdt synfaring på Fossan og Haustveit i 1634. For lagtinget i Skien var saken oppe en gang i 1630 og to ganger i 1634. Makeeskiftet ble underdømt i 1632, men Anund var ivrig på å beholde Fossan for sønnen Kittil, så på Skien Rådstugu i 1634 fikk han i stand en avtale med Steinar Kravik, som svarte for motparten. Steinar og arvingene skulle få 7 kyrlag i søre Lande og 1 ½ markebol i Haustveit i Nore i vederlag for halve Fossan. Men når det kom til et stykke, viste det seg at motparten heller ikke var fornøyd med denne siste avtalen, for de fant ut at godset ikke var jamngodt. Anund hadde tidligere ti til seg og handla og byttet myr med den jorda sin inngikk i makeskiftet. De 8 kyrlaga i Haustveit hadde han først byttet bort til Olav, bonden på Haustveit, og senere hadde han gjort et bytte med Asle Strand om den samme jorda. 4 kyrlag i Vetterhus, som hannde kommet inn i makeskiftet i stedenfor jord i Groven, hadde han byttet bort til Ola, bror sin, og fikk igjen jord i Tøllom. Den samme jorda i Vetterhus hadde seneere sønnen hans Ola, Tov Olsen Venås, solgt to ganger i 1630, først til Anund Gårdås og så til Steinar Kravik. Motparten påstod at handelen mellom Anund og Tov ikke var noe virkelig handel, men bare et lån, satt i verk for å styrke Anunds saj for lagmannens øyne.
Lagmannens endelige dom var at Anund måtte avstå en del av Fossan, men han slapp å betale de omkostningene som han før ble dømt for. Motparten måtte betale tilbake 8 daler som i sin tid var gitt som mellomlagspenger, og Anund kunne dessuten kreve Tov Venås for 34 daler som Tov hadde fått av Anund for godset i Vetterhus, og i tillegg burde han få godtgjøring fra Tov for rentetap og tidsspille i samband med saken.
Anund eide også en fjerding gods i Søre Vik i Sigdal. Det panta han bort til Asle Narvesen (Strand, siden Kopseng) i Sigdal for 40 daler, og sønnene til Anund fikk enda 20 daler til for godset etter at Anund var død. Sønnen Hellek Anundsen Ramnås på vegne av seg selv og brødrene Kittil og Andres (andre søsken er ikke nevnt i kilden) vitna i 1669 om pansettinga, og forklarte at de ville holde seg til Asles barn med omsyn til mulig innløsing av odelsgodset der. Jorda i Vik må ha vært noe Anund hadde arvet, for det opplyses at han ikke hadde hatt skriftelig fullmakt fra medsøsknen sine til å pante det bort. Kittil Olsen Nord-Gårdås hadde også planer om å løse godset til seg i 1669. (Tingbok fra Eiker, Modum og Sigdal, I-35 (år 1669), fol 32a ff.)
Kilder:
Flesberg - boka,VII, Tøllom side 556-
Flesberg - boka,VII, Gårdås side 482-
|