Hellik Kittilsen - Lande

Blev högst 135 år.

Barn med ?

Noteringar

Hellek Kittilsen Lande var trolig sønn av Anundsen Gårdås.

I 1563 makeskifta Hellek Kittilsen odelsjord med Torgrim Olsen og Olav Simonsen. De fikk 4 markebol jord i Groven og ødegården Hammaren i Nore, og Hellek fikk att hele Berget og Gravningsbrekke , på 2 kyrlag nær, og like ens en brordel i ”quern aan” i Lyndal i Flesberg solkn, og halvparten i Toen i Svene sokn. Brevet ble skrevet på Hallan i Nore , der trolig Oav Simonsen bodde.

Utrykt i skinnbrev i Riksarkivet, Oslo, datert 8/11-1563

Torgrim bodde visst i 1560 i Vetterhus. De to noringene har nok arvet denne jorda i Flesberg, og det kunne være fristende å tro at både de og kanskje også Hellek hart hørt mellem de ”brødre og maager” som kort tid i forveien hadde fått arv etter Simon Bakke i Lyngdal.

Ragnhild Olavsdatter byttet odelsjord med Hellek Kittilsen i 1583, slik at han fikk fjordeparten av i Livland og hun fikk fjordeparten i Toen.

Utrykt i skinnbrev i Riksarkivet, Oslo, datert 26/1-1583

Tjøstølv Olavsen var vitne til handelen, som gikk for seg på Nord Gårdås. Etter det vi veit ellers om denne slekta, må vi kunne regned med at Ragnhild og Tjøstølv var barn etter Olav Anundsen, og at de var søskenbarn med Hellek Kittilsen Lande.

Jfr. M.a. omtala av Gårdåd, Lande, Gjerde og Berget L

Den første mannen man kjenner til på Nordre Lande heter Hellek Kittilsen. I begynnelsen bodde han kanskje på Klevjorden, og det er ikke kjent når han kom over til Nordre Lande, men det var i alle fall før 1591, da han møtte i stedenfor lensmannen ved kongehyllinga.

Nevnt i den nest første skattelista som er kjent for bygda i 1593. Hellek hadde da alt i en 30-års tid vært aktiv med i gårdhandler i distriktet. Han eide nokså mye gjord i Nore, så han eller kjerringa hans må ha hatt en del av ætta si derfra.Men han bodde i Flesberg, og vi skjønner at han derfor var interessert i å bytte bort denne jorda som han eide oppi dalen mot jord som lå mer nærhendig til, særlig i Lyngdal, der farsætta han må ha holdt til i flere mannsaldre før hans tid.

Hellek Kittilsen gjorde et jordbytte med Tore Steinarsen Kravik i Nore i 1594. Hellek fikk da halve Fossan (2 markbol,, regna for 12 kyrlag) i Rollag, og dessuten halvparten i ødegårdene Bakkerud og Brattås. Hellek gav Tore igjen halve Haustveit (1 ½ markebol, verdt 9 kyrlag) i Nore, og ½ markebol (verdt 4 kyrlag) i Groven også i Nore. Hellek tok også fram 4 daler i god sølvmynt som han skikka Tore.Det skulle være godtgjøring for dem ulempa det var at Tore hadde fått igjen jord i to forskjellige gårder. Skulle Tore noen gang kjenne seg misfornøyd med byttet, la Hellek til, sp skulle han sørge for å gjøre han ”hugheil” igjen.

Hellek er nevnt i skattelista fram til 1604, og døde trolig kort tid før 1607.

Så lenge Hellek levde, sto denne handelen ved makt, men i 1607 får vi høre at de 4 kyrlaga i Groven er blitt Tore Kravik ”berøvet”. Kittil Lande, sønnen til Hellek, gav da i stedenfor 4 kyrlag i Vetterhus i Nore til Tore Kravik. Med den forandringa skulle det opprinnelige makeskiftet stå ved lag, ble de to karene enige om. De var lensmenner i hver sin bygd på den tiden. Men etter at Tore døde, kom enka og den nye mannen hennes med klagemål over jordbyttet. Dor det første hadde det vært en dum handel, for det som Tore fikk igjen var langt mindre verdt enn det han gav i fra seg, og for det andre hadde ikke Tore spurt om hennes samtykke før han hadde byttet bort jorda. Etter lange rettstretter ble det i 1622 avgjort at det opprinnelige makeskiftet skulle gå om igjen.

Dom av 4/2-1622. Kopi i Norsk Historisk Kildeskrift institutt, Oslo. Orginal fra Bergan i Rollag

Hellek Kittilsen var høyst trolig sønn til Kittil Anundsen Gårdås. Trolig hadde han flere barn enn de som er nevnt ovenfor.

Sønnen Kittil arvet mye jord etter sin far. Se side 181 for flere detaljer.

Kilder:
Flesberg - boka, IV, Livland, side 490-
Flesberg - boka,II, Nordre Lande side 179-