Johan Peter
Noteringar
Av Nina Berg, i Trondheim
I Manns Minne Fra Harøy.
Det vi kalla båtfant vart det slutt på da eg var i 10-12 årsalderen.(ca.1900)Dei som kom seinare brukte rutebåten.Det var særlig ein familie som var årvisse her på sommaren.Vi kalla dei Johan-familien.Kona hette Josefine.Dei hadde fast tilhold på Bakkan.
Mi søster Petra fikk ein sykdom doktor Rambech ikke forsto seg på,eller hadde noen råd for.Han sa hu truleg ikke ville leve lenge.På denne tida kom Johanfam. på sitt årvisse sommerbesøk.
Snart kom Josefina og ville gjøre ein bytehandel som hu pleide når dei var her. Då hu fikk høre om den sjuke jenta,spurte hu om å få sjå på henne.Etter undersøkelsen sa ho: Vil du at jeg skal gjøre barnet ditt friskt mor?.Hu mor stussa litt.Skulle hu tro mer på ei taterkone enn den flinke doktor Rambech,men hu svara ja det var hennes høgste ønske på denne jord.
Da sa Josefine: Jeg skal si hva sykdom di datter har.Det er det vi kaller jordunst. Det er 3 sorter.Foruten denne også bergdunst og vassdunst. Barnet har sikkert sitte for lenge på bakken tidlig om våren. I morgen skal du få medisin.
Dagen etter kom hu med medisinen, men hu brukte litt 'trolldom' i tillegg. Ho klipte begge tommeltott og lillefingernaglane og litt av håret på begge sider av hodet på Petra. Dette tok hu med seg. etter noen dager med medisin tok Petra til å bli betre.
Da Josefine skulle reise, sa hu til mor:Vær bare trygg. Barnet ditt skal bli helt frisk igjenn.Og det vart Petra.Til alles glede.
Siste gong Johan var på Herøy,var han over 80 år. Josefine var da død. Denne gangen dreiv han ingen klokkehandel.Han gikk fra hus til hus og sa takk for seg og farvel til alle.Dette tykte vi var rørande pent gjort.
|