Lars Larsson - Grette

Blev ca 55 år.

Äktenskap med Eli Bårdsdatter (1651? - 1707)

Noteringar

Lars Larsen ble født på Ås i Flesberg i ca 1643.

Han giftet seg med Eli Bårdsdatter Grette rundt 1670 og kom etterhvert til å bosette seg for godt på Nedre Grette.

Halvor Gvam står i 1664 oppført som eier av ødegården Årud, 4 skinn. Han hadde satt ut gården til pant for 82 daler i 1661, og i 1670 fikk til Lars Larsen Grette pant for 120 daler og Hans Einarsen for 20 daler. Hans, som i 1714 nevnes som ” Hans Einarsen Skreddarsen på Kongsberg”, regna seg visst dermed som eier, for han overdro gården med det samme til Lars Larsen Grette. Kjøpesummen, eller rettere sagt pantesummen, var da kommet opp i 194 daler til sammen. Lars gikk på tinget og fikk tinglyst panten, og så bosatte han seg her kort tid etterpå.

1673 Lars Grette skulle ha møtt fram med gevær på våpentinget, men hadde forsømt seg, og han møtte heller ikke opp på saketinget da han ble innstemt i det samme høvet. Under Årud hadde han mista ei børse i Løgen, det hadde kanskje med dette å gjøre.

1673 Enka etter Anders Madsen fordra 5 daler av Lars Grette. Han hadde levert to tylvtir tømmer, forklarte han, så det var 3 daler som sto til rest.

Lars er skrevet Årud til etternavn da han i 1674 ble stevnet til tings av futens tjener Peter Bjering fordi han hadde mistet ei børse i Løgen. Lars nekta ikke at han hadde levert fra seg børsa, så han måtte betale 2 daler for den, selv om det visst var en annen som hadde mistet den.

Året etter ble Lars stemnt til tings igjen. Denne gangen for skyssferdsforsømming. Skyssplikta var en stadig kilde til strid, og Ola Koppangen, som ble klage for samme brotsverket den gangen, sa ifra om at han ville komme til å føre saken for utenbygds rett dersom ikke klagemålet ble trukket tilbake.

1677 Lars Grette ble stemnd til tinget for å svare for 32 daler som far hans hadde skyldt Ove Lange. Men hele almuen på tinget bar fram vitnemål om at faren, Lars Håvardsrud, døde i fattigdom, og at barna hans ikke hadde arvet noen ting. Derfor kunne de heller ikke tilkjennes å betale gjelda.

I 1683 finner vi Lars Grette i ei gjeldsliste igjen, denne gangen som skyldner av 11 daler gammel skatt til futen Dessau.

En kan således få inntrykk av at Lars hadde dårlig styring med økonomi og annet, men han kan allikevel ikke vært blant de som lå dårligst an med penger, fordi han skaffa seg pant i Årud for til sammen 202 daler, som senere nevent.

Lars er skriven Årud til etternavn ved noen tilfeller, så han bodde vel der med huslyden sin ein tur.

Lars Larsen står som eier og bruker av Årud i 1683. Gården har da egen kvern og står i ei skyld på 4 skinn.

Da det ble skiftet etter Lars Larsen Grette i 1698, viste det seg at han hadde heimel på Årud ifølge to pantebrev fra Halvord Andressen Gvam, nemlig de to før nevnte på 82 daler og 120 daler. Til sammen var det mer enn Årud var verdt, så arvingene påstod at Halvord Andressen Gvam hadde pansatt Øvre Gvam i tillegg til Årud, men det var ikke så endebeint å finne bevis for det. Grunnen var at Halvord, før han døde, skulle ha lokka til seg pantebrevet fra Ola Larsen Trøllås, som hadde det i forvaring. Skifteretten bestemte derfor at arvingene etter Halvor skulle stemnes for å møte med pantebrevet. Arvingene etter Lars, som av en eller annen grunn fremdeles er kallt Kvear til etternavn, fikk i 1700 odelsløysningsbrev på Årud, 4 skin med bygselm av Andres Halvordsen Gvam, Det betalte de 200 daler for, opplyser ei kilde, mens en annen kilde sier det slik at ”samme Platz” da var betalt og innfrelst av Lars og arvingene hans med 200 daler til sammen. Det siste er nok det rette.

Striden mellom Årud og Gvam gjaldt visst ikke bare mellom mennesker som bodde her. Det het seg nemlig at det var en haugtuss på hver av gården, og at de dro hver sin husbond. Om våren ga de på å stjal høy fra hverande, og en gang de møttes med hver sin børd, røyk de sammen og sloss så høyføyka sto. Det var i mørkninga om kvelden, men om morgenen var alt så vel pellt opp igjen at det var ikke et høystrå å se etter dem. Tussene var altså like hissige av seg her som de var på Vangestad gårdene i Flesberg og på Bakke og Livland i Lyngdal.

I tiden 1700 til 1707 står Bård Larsen (sønnen) som bruker. Han betalte hver av søsknene sine 20 daler for tilfallen arv i Årud i 1703. Ola Trøllås var formynder for søknene. Så overtok den yngre broren Lars Larsen.

Lars døde i 1698, 55 år og 8 uker gammel. Det ble holdt skifte etter han 8 Oktober 1698.

Ved skiftet var budskapen 5 kyr, en okse, 1 kalv, 6 sauer, 3 lam, 8 geiter og 2 bukker. Det nevnes også ei kvern til 3 daler som ligger ved gården. I alt var det løsøre for 60 daler og når gjeld og utgifter var trekt fra med 34 daler, var det 26 daler til deling mellom enka og barna. Av barna var det bare Bård og Helje som var myndige, mens farbroren Ola Larsen Trøllås var formynder for de andre. Lagverge for enka var Æmund Gåsom.

Odelsgodset var 4 skinn i Nedre Grette. Det var Elis odel, og hun ville gjerne få sitte med det udelt, men det gikk ikke gjennom, i følge skiftebrevet.

Ellers hadde Lars pant i 4 skinn i Årud etter to pantebrev, det ene på 82 daler fra 1661 og det andre på 120 daler fra 1670. Til sammen var det mer enn Årud var verdt, og arvingene mente at Halvord Andressen i tillegg til Årud hadde pansatt Øvre Gvam til faren deres, men hadde lura til seg pantebrevet tilbake fra Ola Trøllås, som hadde hatt det i forvaring.

Kilder:

Flesberg boka, V1, Årud, side 221-

Källor